Et blogginnlegg i året holder kanskje? Foreløpig, iallfall.
Travelt år med ny læringsplattform på jobb. Gøy!
Det kommer bedre tid(er).
Snart til Volda på jobb.
Snart til Praha for å feire 85-årsdag.
Snart til vakre Venabufjellet igjen.
Livet er ikke det verste man har!
copyright Elisabeth Brummenæs
Kjøpte digitalt speilreflekskamera for noen år siden. Å lære å fotografere er et sterkt ønske. Å klikke i vei på auto er greit, men jeg vil være kameraets sjef, ikke omvendt. Det første jeg oppdaget var at kamera og hundelufting ikke går sammen. Dermed har tiden gått. Meldte meg omsider på kurs i vår, men det ble avlyst. Har lest og spurt, og spurt og lest, uten helt å få taket på kamerainnstillingene og hva de kan bidra med. Masse ord og tallrekker…
På Svalbardturen fikk jeg snakket litt med en ivrig og svært hjelpsom fotograf. Hun anbefalte nettkurset til Olav Storm på utdannet.no . Og for et kurs! Jeg er ikke halvveis ennå, men begynner å få begrep om hva de viktigste kamerainnstillingene kan gi meg. Snart blir det “prøvebilder” her 🙂 .
Utdannet.no er forøvrig et supert kurssted! For kr. 299,- pr måned kan jeg velge og vrake i kurs. Og jeg skal ta for meg! Lightroom eller Photoshop blir det neste, men jeg så enda flere kurs jeg kan tenke meg senere. Ingen bindingstid på utdannet.no , så når jeg er ferdig med de kursene jeg vil ha (as if!), er det bare å melde seg av igjen.
Nyttårsaften er og blir en milepæl. Den skiller det ene året fra det andre, og er vanligvis en kveld for optimisme, håp og løfter for det nye året. Ikke i år. Verden som jeg kjenner den er borte. Små og større problemer fins alltid i livene våre, og slik må det i grunnen være, men i år ser jeg for første gang pessimistisk frem til det nye året. Jeg har vokst opp og blitt voksen i verdens beste land. Ikke for alle, men for de fleste. Nå er vi verdens beste land materielt sett, men jeg tror et av verdens elendigste når det gjelder godhet, medmenneskelighet og raushet. Kanskje ikke i forhold til hverandre, men i forhold til de som virkelig trenger vår felles hjelp. Når jeg leser kommentarfeltene i avisene får jeg lyst til å grine. Når jeg leser beretninger fra frivillige på strendene i Hellas, ja da griner jeg på ordentlig. Og så skal vi som nasjon gjøre alt vi kan for å IKKE hjelpe disse som flykter fra krig og terror? Vi har en kald og hjerteløs regjering. Umulige krav stilles til de vi bør hjelpe og ta vare på. Og dette bifalles like hjerteløst i kommentarfeltene. Vi har politikere, til og med statsråder, som vitser om asylsøkere på facebook. “Har de ikkje vett te å skjems?”, er et godt uttrykk som faller meg i tankene ofte nå for tiden. Og før de av mine venner som føler for det griper tastaturet for å skrive et bitende svar om naivitet og økonomi og kultur: Nei, vi kan og skal ikke ta i mot alle, vi skal ta i mot noen av de som virkelig trenger det. Og de skal vi hjelpe inn i samfunnet vårt. Ikke tyne dem for å se om de virkelig fortjener det. Vi skal være anstendige og bidra positivt i disse menneskenes liv. Både integreringsministeren og vi andre.
Vi så deg kaste loss i hildringstimen,
til seilas
mot evighetens hav.
Vi slapp den siste trossen
med tunge hjerter,
og unner deg en lys og luftig slør.
For alltid ser vi deg i tanken,
slik vi har sett deg mange ganger før;
et glimt i øyet under skyggeluen,
i glede over god vind
mot sol og mot hav
glitrende til siste horisont.
Elisabeth 22.06.2015
Jeg har alltid vært en lesehest. Og boksamler. Det er noe eget ved å kikke på bokryggene og tenke på innholdet i bøkene. I årenes løp er det blitt litt for trangt i bokhyllene. Takk og pris for Kindle som tar liten plass fysisk, men som kan romme nærmest en uendelighet av godt lesestoff.
Nå har jeg satt meg som mål å ikke eie flere bøker enn de som får plass i bokskapene som er bestilt og ventes 3. mai.
“Gi-bort-hyller” har jeg hatt i flere år, men hyllene tømmes for sakte.
I 2003 meldte jeg meg inn i Bookcrossing.com. Et unikt konsept der en registrerer boken en vil gi bort, gir den et nummer og publiserer hvor den vil bli lagt ut. Meningen er at den som finner boka skal registrere funnet, lese boka, og gjerne legge den ut igjen.
I 2003 var tiden tydeligvis ikke moden for dette. Tre bøker ble lagt ut, men det ble aldri registrert at noen hadde plukket dem med seg.
Nå prøver jeg igjen, og kanskje tiden er moden for å gi bort bøker og samtidig oppleve spenningen ved at de blir funnet og lest av andre bokelskere?
Prøver meg med en enkel paperback: Damenes Detektivbyrå nr. 1. Lett underholdning av god kvalitet. Får tenke litt på hvor jeg skal legge den fra meg. Kanskje i et kjøpesenter? Følg med!
Kjekt å presentere det ferdige resultatet. Edward syntes det var fint med de glade fargene, og snart skal han nok dra i de små snippene som har det morsomme navnet “prairie points
Fant mønsteret hos Moda Bake shop som har et vell av gode ideer og mønster
Defiinitivt en ny hobby!
Jeg kan jo sy, tenker jeg alltid, og setter i gang med å sy det jeg trenger. Først et veggteppe til soverommet. Før det var ferdig fikk jeg melding om kommende statusskifte fra “bare” mor til mor og MORMOR! Her var det ingen tid å miste. Krabbeteppemønster lå allerede bokmerket hos Moda Bakeshop Jeg gikk i gang med vindmølleteppet. Kjapt å kutte trekanter med moderne utstyr :-). Først da fire lag stoff og fyll lå i symaskinen klar for quiltesømmer gikk det opp for meg: JEG HAR JO ALDRI QUILTET FØR! Jojo, et par grytelapper kanskje, og et lite veskelokk. Dette er noe helt annet! Prøvde først litt frihåndsquilting, kjempemorsomt, men ikke for dette teppet. Skrå striper da? Etter to sømmer er jeg overbevist om at det heller ikke egner seg her. Sømmer på langs og på tvers blir løsningen. Takk til Ellen Marie i Husflidslaget som i høst tipset meg om at det er lurt å skifte retning på sømmene. Det reddet meg nok her. Mens jeg vanligvis kniper munnen sammen og tier stille når folk bagatelliserer feilene med “det skal gå an å se at det er håndlaget”, kommer jeg til å godta slike utsagn om dette teppet…
I morgen blir det ferdig, i påsken får Edward sitt første teppe fra mormor.
